Dagens politisk fokus på miljø uroer de fleste. Det finnes ett antall ulike politisk vinkler på temaet og alle er sikkert viktige. Desverre er det, for de fleste av oss, umulig å forholde seg til globale perspektiv. Vi lever i små lokale miljøer og forholder oss til det. Hva kan jeg da gjøre for å få bedre samvittighet? Min vinkling på det hele er å leve litt "tvertimot". Jeg bor på gård, har jobb, betaler skatt, kan handle på ICA om jeg vil, men samtidig driver jeg mitt skogsbruk med hest. Jeg pløyer min lille potetåker med hest.
Om det betyr noe globalt? Neppe. Men det gir med en god følelse å produsere noe uten å konsumere noe særlig. Jeg får mosjon og jeg har en trivelig stund med min kompis, hesten. Vi jobber og sliter sammen, vi spiser lunsj sammen, og når jeg drikker kaffe vil han også ha......
Med dagens fokus på lokale miljøspørsmål vil jeg slå ett slag for gjenninføring av hest i tjeneste. Klart at vi ikke kan konkurere kvantitativt med traktorer og skogsmaskiner, men vis meg den skogsmaskinen som drikker kaffe sammen med deg....
Livskvalitet er en subjektiv opplevelse, og mange jeg kjenner ville gitt halve armen for å kunne flytte ut på landet, sørge for seg selv så langt som mulig, arbeide for egen overlevelse. Mange av disse har garantert en romantisk drøm om hvordan det er, men det er bedre å drømme en å ikke ha noen drømmer.
Staten spyr ut penger på både det ene og det andre. Kansje på tide å gi bidrag til bønder som driver uten traktor? Skogsarbeidere uten skogsmaskin? En omfordeling av utslippsretter? Tre, fire hester er kansje verdt en traktor?
Dette er ikke en politisk eller økonomisk blogg, men selvfølgelig har jeg synspunkter på det. Kansje ikke alltid velformulerede eller fornuftige synspunkter, men synspunkter i alle fall.
Det vil i tiden som kommer bli noen refleksjoner med filosofiske undertoner, samt en hel del harde fakta. Som mann er jeg jo opptatt av ting... Sleder, seler, vogner osv. Huller i buller. Bilder blir det også. Tror jeg........
Saludos desde el norte de España, espero puedas traducir mis palabras.
SvarSlettacabo de descubrir tu blog y estoy encantado de que estemos tal lejos y tan cerca.
Te adjunto mi recien estrenado blog y te abro sus puerta para que escribas en el lo que te parezca, acerca de vuestros caballos, el trabajo, la filosofía....un saludo afectuoso.
http://abriostraccionanimal.blogspot.com.es/